Mange nordmenn glemmer å betale utsatte Cyber Monday-kjøp

Mange glemmer utsatte betalinger på kjøp.

November er nettbutikkenes store salgsmåned, hvor det fristes med gode tilbud og mulighet for utsatt betaling. Risikoen er likevel stor for at slike regninger går i glemmeboken og vinningen går opp i spinningen.

De siste 12 månedene har 42 prosent av nordmenn unnlat å betale en eller flere regninger i tide viser Intrums ferske undersøkelse, European Consumer Payment Report 2021. Til sammenligning er tallene henholdsvis 24 prosent i Danmark og 37 prosent i Sverige.

I de fleste land er en tom bankkonto årsaken til betalingsproblemer, men Norge og Sverige er blant noen få land hvor den vanligste årsaken er at regningen rett og slett ble glemt. 37 prosent av nordmenn og 49 prosent av svensker oppgir at glemsel var årsaken til ubetalte regninger. I Danmark er den vanligste årsaken at man ikke har penger, det at man har glemt regningen er på andre plass med 24 prosent.

– I forbindelse med Cyber Monday flommer nettbutikkene over av tilsynelatende gode tilbud. Og dersom du ikke har penger i dag, tilbyr mange utsatt betaling. Det kan lønne seg å kjøpe varer og tjenester på tilbud og på kreditt. Samtidig er det viktig å sette seg inn i betingelsene og lese det som står i liten skrift. Hvis ikke kan vinningen fort gå opp i spinningen, sier gjeldsøkonom Morten Trasti i Intrum, som nylig skiftet navn fra Lindorff.

I den ferske undersøkelsen blant mer enn 24.000 europeere, hvorav minumum 1.000 var respondenter  fra hvert av landene, spurte vi blant annet om betalingsvaner og -holdninger. Her skiller nordmenn seg ut ved at syv av ti i alderen 18 til 37 år ikke vet hva deres totale gjeld er. Snittet for Europa for aldersgruppen er 49 prosent. Best i klassen er estlendere, hvor kun 28 prosent svarer at de ikke har oversikt over total gjeld.

- Skandinaviske forbrukere har generelt bedre råd enn sine øvrige europeiske naboer, som gjenspeiles i svarene. Et potensielt urovekkende funn er at flertallet av unge forbrukere ikke har oversikt over den totale gjelden. Da blir det vanskeligere å planlegge og større risiko for negative overraskelser. Dette henger nok delvis sammen med at unge har en mindre satt privatøkonomi enn eldre. Det er vanskeligere å holde oversikt hvis privatøkonomien er i stadig endring, sier Trasti. 

Klarna dobler tiden for fakturakjøp for å redusere risikoen for purregebyr

Klarna kreditt.

Klarna mer enn dobler nå tiden for fakturakjøp, den mest populære betalingsløsningen deres, fra 14 til hele 30 dager. Målet er å redusere andelen som mottar purregebyr ytterligere, og gi forbrukerne enda mer fleksibilitet.

Produktforandringen er en del av Klarnas arbeid for å sette en ny standard i kredittbransjen, og mer bærekraftige betalinger for netthandelen.

– Selv om andelen Klarna-fakturaer som mottar purregebyr har gått ned med 45 prosent de siste årene, har vi stor tro på at en lengre gebyr- og rentefri betalingsperiode ytterligere kan få dette nedover. Inkassoandelen er også synkende og er nå nede på 0,5 prosent. Ambisjonen vår er helt klar: Andelen Klarna-kunder som får purregebyr eller inkasso skal videre nedover. Dette er negative inntekter som vi ikke ønsker, sier Norgessjef i Klarna, Geir Østby.

Pilottester som Klarna har fått utført hos utvalgte forhandlere over hele Norden viser at en forlenget betalingsperiode- fra dagens 14 dager til 30 dager, reduserte andelen purregebyr med hele 33 prosent. I tillegg viste testene at antall inkassosaker gikk ned.

For mange kunder betyr produktendringen også at betalingsperioden forlenges over en lønnsutbetaling.

Ifølge en representativ undersøkelse som YouGov har utført på vegne av Klarna, oppgir nesten 1 av 8 nordmenn (12 %) at de innimellom eller ofte har fått et purregebyr etter å ha betalt for sent for ett nettkjøp. Aldersgruppen som opplever dette oftest, er de mellom 40 og 49 år.

Den vanligste grunnen til at de ikke betalte i tide var at de glemte å betale (56 %).

På spørsmål om hva som skal til for ikke å gå glipp av fremtidige betalingsfrister, oppgir 15 prosent av de spurte at de ønsket seg lengre betalingsfrister.

– Sammen med enda flere påminnelser om å betale, som vi også innfører, er det en kjensgjerning at lengre betalingsfrist gir forbrukerne en enda mer fleksibel betaling og, som pilottestene viser oss, færre purregebyr, sier Østby.

Mottakelsen som den forlengede betalingsperioden har fått av forbrukerne som har deltatt i pilottestene, har vært veldig positiv. Det tror en av Norges store netthandelsaktører også vil være tilfelle fremover.

– For Blivakker og Netthandelen er vårt mål å gjøre «kunder til fans». Derfor jager vi hele tiden etter å skape en stadig bedre handleopplevelse. For kunder som velger å betale etter at de har mottatt varene vil selve betalingen ofte være siste del av handelen. Da er det helt avgjørende for oss at kundene våre sitter med en god opplevelse av betalingsprosessen. Vi er overbevist om at kundene våre vil sette pris på at vi nå sammen med Klarna øker fleksibilitet ved å gå fra 14 dager til 30 dager på «kjøp nå, betal senere», sier administrerende direktør i Brandsdal Group, Kolbjørn Ertzeid.

Det siste året har Klarna arbeidet for å synliggjøre utfordringene i kredittbransjen. I den forbindelse er det gjort en omfattende kartlegging av kredittmarkedet i Norden, der selskapet spesielt har synliggjort vilkårene for forbrukere som handler på nett, både hos Klarna og hos konkurrentene.

Dobbelt betalingstid er bare en av flere produktforbedringer som Klarna nå innfører. Ambisjonen er å sette en ny standard, med et fokus på bærekraft, for hele kredittbransjen.