 |
| Pass på din bankID. |
I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2016-43622) om identitetstyveri fra 2016 ble en kvinne pålagt å betale erstatning til banken for uaktsom opptreden ved at hun hadde overlatt kodebrikke og passord til sin ektefelle, som hadde tatt opp et felles forbrukslån i hennes navn.
Kvinnen flyttet til sin norske ektefelle fra Thailand i 2010. Senere samme år inngikk kvinnen en avtale med banken om opprettelse av BankID. I 2011 mottok Bank Norwegian AS en elektronisk søknad om forbrukslån på kr 250 000. Begge ektefellene var oppført som søkere. Søknaden ble godkjent, og lånet ble nedbetalt i henhold til låneavtalen frem til kvinnens ektemann døde i 2013. Banken krevde da at kvinnen skulle betale tilbake det skyldige beløpet. Kvinnen bestred dette, og hevdet at hun ikke visste om låneopptaket.
Det første spørsmålet for lagmannsretten var om kvinnen var medansvarlig for lånet. Kvinnen hadde forklart at hun overlot kodebrikke og passord til ektefellen fordi han ordnet alle økonomiske forhold for henne. Han hadde arbeidet som regnskapsfører, og det var derfor ikke unaturlig at han tok på seg den oppgaven. Kvinnen hadde dårlige norskkunnskaper og manglende kjennskap til det norske banksystemet. Hun hadde heller ikke noen lønnsinntekt da låneavtalen ble inngått, og det var mannen som hadde ansvar for inntekten i familien. På bakgrunn av dette var det sannsynliggjort at hun ikke var klar over låneopptaket som ble gjort ved hjelp av hennes passord og kodebrikke, og lagmannsretten kom til at kvinnen ikke var avtalerettslig forpliktet til å oppfylle låneavtalen.
Det neste spørsmålet for lagmannsretten var om kvinnen likevel måtte være erstatningsansvarlig for bankens tap.
Kvinnen hadde selv signert under avtalen om BankID, hvor hun aksepterte de gjeldende vilkårene og betingelsene for BankID. I avtalens punkt 9 het det at «BankID er personlig og ikke skal overdras, overlates eller brukes av andre». Videre het det at «passord, personlige koder og andre sikkerhetsprosedyrer ikke må røpes for noen, heller ikke hustandsmedlemmer». Ved misbruk av BankID kunne banken holde kunden erstatningsansvarlig dersom kunden hadde handlet forsettlig eller uaktsomt.
Det var klart at kvinnen hadde brutt avtalevilkårene ved å overlate passord og kodebrikke til sin ektefelle. Kvinnen gjorde gjeldende at hun ikke forstod hva avtalen om BankID gikk ut på, og at hun verken fikk oversatt eller forklart avtalevilkårene. Om dette uttalte lagmannsretten følgende:
«Lagmannsretten finner under enhver omstendighet at det var uaktsomt av henne å undertegne på en avtale uten at hun satte seg inn i hva hun forpliktet seg til. Ved å undertegne på dokumenter uten å få dem forklart eller oversatt, ved å overlate alle oppgaver til ektefellen, herunder gi han tilgang til konto, passord og kodebrikke, har A bevisst tatt en risiko. Manglende kunnskap i norsk og om det norske banksystemet burde føre til at hun var mer forsiktig med å undertegne på dokumenter som hun ikke forsto innholdet i. Det foreligger ingen holdepunkter for at hun ble presset eller var i tidsnød i forbindelse med inngåelsen av BankID-avtalen.»
Det forelå heller ingen tungtveiende grunner som gjorde det rimelig å frita kvinnen for ansvar. I 2016 hadde hun både fast inntekt, samt penger stående på konto fra salg av en leilighet fra dødsboet til mannen. Lagmannsretten fant derfor at kvinnen hadde midler til å betjene erstatningskravet.
På bakgrunn av dette ble kvinnen i denne saken om ID-tyveri dømt til å betale erstatning til Bank Norwegian AS.
